oppgjør

I dag tror jeg faktisk at jeg har hatt ett oppgjør med meg selv mens jeg sov.

Her om dagen satt jeg på bussen hjem fra jobb,og det kom inn en gjeng med små jenter, og på ett par sekunder følte jeg meg som en totalt taper, og var halvveis sikker på at de snakket om meg. Jeg følte meg bitte liten. Vet at de ikke snakket om meg, følelsen var noe jeg skapte selv, og det minte meg på når jeg gikk på skole. Og det minner meg om tiden nå også. Enkelte ting forandrer seg ikke. Det sies at ingen kan få deg til å føle deg mindre enn det du tillater. Og det er akkurat det, jeg tror jeg gjør meg selv mindre i andre sine øyne.

Drømmen min handlet om noe av det også.
Helt fra jeg var mindre har jeg alltid vært meg selv, og ikke minst slitt for å være meg selv. Det er ikke alltid like enkelt å være seg selv, for man føler ikke at man passer inn noe sted. Jeg var aldri en av de kule, og aldri en av de som ikke var det heller, jeg var midt i mellom. Jeg var det jeg kaller usynlig. Så jeg overlevde på det gjennom skoleårene mine, og jeg hadde gode venner som var der hele tiden. Noe jeg er glad for i dag, for de var med på å få meg til å akseptere at det var helt greit å være meg selv, at jeg hadde gode venner som likte meg for akkurat den jeg var. Og alle de årene jeg sleit med å ikke føle meg verdt så veldig mye, eller at jeg betydde noe i andre sine øyne, så kan jeg se tilbake og si at jeg er glad jeg var meg selv hele veien. For nå i dag, er jeg ett sterkere menneske, og jeg vet hvem jeg er , og ikke minst hva som er viktig for meg.

Jeg gjør ting som jeg føler er riktig, jeg tar hensyn til andre mennesker og hjelper de som er rundt meg. Ja til tider glemmer jeg meg selv, men det er noe man alltids kan klare å jobbe med. Og drømmen handlet om hvordan jeg følte meg urettferdig behandlet, fordi jeg gir mye fra meg selv, og ikke alltid får noe tilbake. Og at det er viktig for meg uansett situasjon, vist noen trenger hjelp, så hjelper jeg. Men dette skjedde da ikke i drømmen. Og jeg våknet og følte på den følelsen, og derfor skriver jeg det ned nå. Ofte gir man så mye av seg selv, og man gjør det helt uten å tenke over det, fordi det er en del av en som person. Men det er ikke slik at alle personer er på den måten, og det kommer ikke naturlig for dem- Ikke bruk energi på å være lei av disse menneskene, eller prøve å fikse det. Vær heller glad for at du gjør noe for andre, da gjør du automatisk noe godt for deg selv.

Så, min beskjed vil være; vær deg selv, og bruk energien din på godt og positivt!

ps: jeg tror også at den som ler sist, ofte ler best