Jeg er sykt dårlig blogger om dagen, og det har sine grunner. Jeg følte at jeg mistet det jeg hadde tidligere når alt ble flyttet, og det jeg på en måte har vært glad i forsvant. Ipublish er ikke det samme, dette er ikke kritikk, men jeg har på en måte sett alt fra begynnelsen. Så det føltes ut som jeg mistet litt av kontakten med det Ipublish jeg kjente tidligere. Men jeg gir ikke opp, så ikke tro det. Jeg skal heller bli flinkere til å bruke mobilen, selv om jeg ikke kan mobilblogge lengre. Bilder blir jo alltids tatt, så det kan jo alltid legges ut uansett.

Det skjer veldig mye og veldig lite på engang hos meg.
Det har vært jul, og vi har feiret sammen med min lillesøster, noe som var kjempe koselig. Hadde selvfølgelig mange timer forran tv sammen med min vakre nevø Nathaniel, så en del julefilmer og ikke minst barnetv. Fikk laget min aller første ribbe, og ja det er veldig enkelt, men en ting er hvor enkelt det er. En annen ting er å faktisk gjøre det. Og det ble totalt perfekt, og jeg var så stolt! Skal se om jeg ikke etterhvert kan slenge ut noen bilder av det.  Ungene var ekstatiske hele dagen, og kunne ikke vente med å åpne alle gavene. Det var masse leker som lå over hele huset når de var pakket opp, men det er jo bare noe man må regne med, det er koselig.

Jeg har jobbet mer eller mindre hele tiden frem mot jul, og vært innom sykehuset ett par ganger, for å ta flere undersøkelser. Sist gang var det gastroskopi, hvor de tok biopsi av noe i magen osv, så får jeg se hva som kommer frem der etterhvert. Så langt har jeg vært heldig og de har ikke funnet noe, men jeg har fortsatt betennelse ett eller annet sted i kroppen. Og har nå gått med det i ett par måneder, blitt litt bedre, men allikevel. Det er fortsatt i kroppen. Så skal videre til en indre medisiner, spesialist, å ta ultralyd av magen, også blir det vel å ta det videre fra der. Alt dette startet egentlig med blødninger fra tarmen, og det var en av bivirkningene fra Voltaren. Så vist det er noen som er borti det middelet, vennligst les det du kan komme over, og ikke minst sjekke. For det er virkelig jævelskap. Men jævelskapen gjorde at jeg ikke hadde mer vondt..så nå har jeg vondt. hehe.
Men nå blir jeg sjekket over alt der det går ann å sjekke, så finner man vel ut av noe til slutt.

Det nærmer seg snart nyttår, og her skal det hele foregå egentlig veldig rolig. Noe jeg er glad for, er at min bestevenninne Inger Lise skal ta med seg mann og barn å feire sammen med oss. Vi skal lage pinnekjøtt, og bare kose oss. Jeg har hatt ett par labre nyttårsfeiringer de siste årene, så ønsker bare en som er med mennesker jeg er glad i, og ikke minst at jeg føler meg glad hele dagen.

Som en avsluttning, legger jeg inn en liten video fra i dag
Jeg er her fortsatt!

I dag har verdens beste nevø, Nathaniel, bursdag; 4år!!

Jeg savner min lille nevø, som for tiden er på Hovden. Men om ikke så veldig lenge så kommer han ned til meg for å feire jul. Vel, alle kommer til meg for å feire:D Men hvertfall, ett bilde av meg og min vakre nevø Nathaniel, tante sin gutt!

I dag tror jeg faktisk at jeg har hatt ett oppgjør med meg selv mens jeg sov.

Her om dagen satt jeg på bussen hjem fra jobb,og det kom inn en gjeng med små jenter, og på ett par sekunder følte jeg meg som en totalt taper, og var halvveis sikker på at de snakket om meg. Jeg følte meg bitte liten. Vet at de ikke snakket om meg, følelsen var noe jeg skapte selv, og det minte meg på når jeg gikk på skole. Og det minner meg om tiden nå også. Enkelte ting forandrer seg ikke. Det sies at ingen kan få deg til å føle deg mindre enn det du tillater. Og det er akkurat det, jeg tror jeg gjør meg selv mindre i andre sine øyne.

Drømmen min handlet om noe av det også.
Helt fra jeg var mindre har jeg alltid vært meg selv, og ikke minst slitt for å være meg selv. Det er ikke alltid like enkelt å være seg selv, for man føler ikke at man passer inn noe sted. Jeg var aldri en av de kule, og aldri en av de som ikke var det heller, jeg var midt i mellom. Jeg var det jeg kaller usynlig. Så jeg overlevde på det gjennom skoleårene mine, og jeg hadde gode venner som var der hele tiden. Noe jeg er glad for i dag, for de var med på å få meg til å akseptere at det var helt greit å være meg selv, at jeg hadde gode venner som likte meg for akkurat den jeg var. Og alle de årene jeg sleit med å ikke føle meg verdt så veldig mye, eller at jeg betydde noe i andre sine øyne, så kan jeg se tilbake og si at jeg er glad jeg var meg selv hele veien. For nå i dag, er jeg ett sterkere menneske, og jeg vet hvem jeg er , og ikke minst hva som er viktig for meg.

Jeg gjør ting som jeg føler er riktig, jeg tar hensyn til andre mennesker og hjelper de som er rundt meg. Ja til tider glemmer jeg meg selv, men det er noe man alltids kan klare å jobbe med. Og drømmen handlet om hvordan jeg følte meg urettferdig behandlet, fordi jeg gir mye fra meg selv, og ikke alltid får noe tilbake. Og at det er viktig for meg uansett situasjon, vist noen trenger hjelp, så hjelper jeg. Men dette skjedde da ikke i drømmen. Og jeg våknet og følte på den følelsen, og derfor skriver jeg det ned nå. Ofte gir man så mye av seg selv, og man gjør det helt uten å tenke over det, fordi det er en del av en som person. Men det er ikke slik at alle personer er på den måten, og det kommer ikke naturlig for dem- Ikke bruk energi på å være lei av disse menneskene, eller prøve å fikse det. Vær heller glad for at du gjør noe for andre, da gjør du automatisk noe godt for deg selv.

Så, min beskjed vil være; vær deg selv, og bruk energien din på godt og positivt!

ps: jeg tror også at den som ler sist, ofte ler best

Thomas Moen har ett prosjekt gående som heter ” mitt budskap til verden”, legger en link til innlegget hans, slik at dere kan se hva det går ut på, og ikke minst hvor mange som er med å bidra til dette. Her er mitt bidrag:

Du skal tro du er noe, og du er verdifull!

I dag på jobb kom det ei jente inn, som hadde strekt øreflippene, og jeg spurte hva hun hadde i ørene for øyeblikket. Akryl eller glass osv. Og der startet diskusjonen Jeg setter så pris på å møte sånne mennesker, som bare gir deg det lille ekstra, sikkert ikke noe betydning for andre, men for en selv så er det akkurat det du trenger. Og det var det i dag. Jeg koste meg enormt etterpå, hun gjorde meg bare glad. Tenk en fremmed person, gjorde min dag bedre Bare ved en enkel samtale